Gjoleid

Gjoleid is a Norwegian malt whisky from Arcus at Gjelleråsen. The malt is made from barley and wheat, which makes the whisky a malt whisky according to EU regulations, but not according to Scottish rules.

The malt consists of pale barley, pale wheat and beech wood smoked barley. The wart is fermented for ten days using Safwhisky M-1 dry yeast. The heart of the distillate is distilled to 73.5 % abv.

I tested two bottles – one matured in a first fill bourbon barrel, and the other matured in an Oloroso sherry butt. Both casks are made of American Oak. The casks were filled with identical distillate, and stored at 18°C for three and a half years. The bottles were bottle 280 of 448 from bourbon barrel (200 litres) number 9359, and bottle 1031 of 1221 from sherry butt (500 litres) number 9305. The whisky was bottled at 47 % abv. in 50 cl bottles.

The bourbon matured whisky has a golden colour. The whisky is fruity with a lot of vanilla and coco. The fruity flavour is dominated by apple cider, but some peach comes through. For a whisky of this young age the expected new make character is surprisingly absent. The active first fill bourbon barrel has done a good job removing the unpleasant flavours and reducing the influence of the smoky malt. The whisky is fairly light with a dry aftertaste.

The sherry matured whisky has an amber colour. The new make and smoky character is more pronounced than in the bourbon matured whisky. It’s a bit meaty and feinty. The whisky is spicy with cinnamon and ginger. The dried fruit comes through with raisins and prunes. The whisky is light with a less dry aftertaste than its twin.

A comparison of the two whiskies shows the different influence of the Oloroso cask and the bourbon cask. The small more heavily charred bourbon cask is more active removing the immature and smoky character of the new make. The Oloroso cask is masking the fruity flavour contributing with the spicy and dried fruit character. The bourbon cask is contributing vanilla and coco.

My favourite is definitely the bourbon matured whisky. It’s absolutely drinkable at this young age. The sherry matured whisky needs some more years in the cask.

Norwegian champion in nosing and whisky knowledge

I am very pleased with the Oslo whisky festival this weekend. Chris Maile has done a fabulous job for the tenth time in a row. I am also very pleased winning the Norwegian championship in “Nosing and whisky knowledge”. The day turned out to include a lot of nosing and only a modest amount of drinking. I celebrated the victory with an Ardbeg Uigeadail at the restaurant Mister India, which has resurrected in new surroundings. Mister India has gone from great the greater. Mister India has an interesting whisky menu, which distinguishes itself from the mainstream restaurant. Eleven malts, including the mentioned Uigeadail, and the blend Ballantines 17 years old. They shall have credit for their gambling on Scotch. For me the prize is waiting – a trip to Orkney and Highland Park in early June 2014 together with the national champions of Sweden, Finland, Denmark and The Netherlands. The trip will be arranged by Senior Brand Ambassador Martin Markvardsen. I look forward to the trip. If you should be in Oslo, and like Indian food and whisky, try Mister India. Sláinte.

Glenfarclas

This evening's vertical tasting was between the Glenfarclas 15, 21, 25 and 40 years old whiskies. The four whiskies are in many ways fairly similar, but also fairly different.
I must admit that Glenfarclas is not my favourite whisky, but among the four candidates I would prefer the 21 years old.The 15 years old is not to my tasting.
But if you like a light sherried, fruity, floral and butterscotch whisky, Glenfarclas is a good choice.

	Glenfarclas 15Y	Glenfarclas 21Y	Glenfarclas 25Y	Glenfarclas 40Y
Abv.	46 %	43 %	43 %	46 %
Colour	Gold (1)	Amber (3)	Dark gold (2)	Dark amber (4)
Light smoky	2	3	Lightest (1)	4
Sherry	Lightest (1)	Distinct (3)	2	Distinct (4)
First impression	Decay, butterscotch	Tropical fruit	Floral	Linoleum, dried fruit
Fruitiness	Light fruity, peach	Tropical fruit	Fruity, light peach	Dried fruit, prunes, raisins
Other	Light floral	Vanilla, light spice	Sweetness	Tobacco, leather, spice, furniture polish
Finish		Salt, wood		Dry, tannins

 

Kilchoman sherry cask

Easter, and time to taste the Kilchoman sherry cask release that I bought last time I visited the distillery in April 2012. It’s a four and a half year old whisky matured in a first fill oloroso sherry butt from Miguel Martin in Spain. The whisky is bottled non-chill filtered at 46 %.

The whisky has a deep gold natural colour. Combined with the young age, the colour indicates an active cask, what you can expect from a first fill sherry butt.
The whisky is light fruity, spicy and smoky with a vanilla background on the nose, but to some extent it's masked by immaturity in the form of decay and rotten cabbage.
When tasting, the whisky starts out sweet and rubbery, but it’s fading away giving place for a dry aftertaste.
The whisky is surprisingly harmonic and tasty given its young age. Give it some more years in the cask, and we will have a great whisky. But, already at its current age it’s absolutely enjoyable.

Compared with bourbon cask matured Kilchoman of the same age, I find the sherry butt matured Kilchoman to have much more of the sulphur character of the new make, probably due to the fact that charred casks are more active in removing impurities.

Årets påskeutflukt til The Whisky Bar

Så var det klart for en ny whiskysmaking på The Whisky Bar. Denne gangen hadde vi plukket ut et utvalg med stor spredning. Både Lowland, Speyside, Islay og Islands var representert.

Nummer 1: Rosebank, 20 år, 50%. Lagret på refill butt. Den ble fylt på fat i februar 1990 og tappe

i november 2010 av Douglas Laing i Old Malt Cask-serien. Den er ikke tilført kunstig farge og er lys gylden.

En lett fruktig whisky med et ganske kraftig preg av parfyme. Det er ikke min favoritt, men hvis man liker lette parfymerte Lowland whiskyer, så lar den seg absolutt drikke.

Nummer 2: Arran Machrie Moor, uten aldersbestemmelse, 46%. Dette er en whisky med typiske Arran-trekk som søtlighet og fruktighet. Vanilje og kokos er også fremtredende. I tillegg kjenner man lukten av brødbakst og ikke minst røyk. Det er en atypisk Arran-whisky iom. at den er kraftig røyket. Den har en rundhet over seg.

Nummer 3: Benriach Solstice, 17 år, 50%. Dette er en sterkt røyket whisky som er lagret på bourbonfat med sluttlagring på portvinsfat. Den har en dyp varm kobberfarge. Den bærer preg av solbær, rips, tørkede rosiner og svidd gummi. Sammen med den intense røyken, har whiskyen et litt surt preg. En spennede whisky som det er verdt å ha i barskapet bare pga. at den er annerledes.

Nummer 4: Bowmore, 28 år, 50,8%. Fylt på bourbonfat i 1982 og tappet i 2010. Gylden.
En whisky med intens kokos og bringebærsmak. En spennende whisky.
Nummer 5: Laphroaig, 11 år, 46%. Fylt på refill butt 1999 og tappet 2011. Dette er en veldig lys whisky,

nesten blank med et skjær av gylden. Den bærer fortsatt preg av new make. Fargen tyder også på et lite aktivt fat. Denne hadde nok hatt godt av noen år til på fatet. Ellers bærer den preg av røy og har typiske kjennetrekk fra Laphroaig. For å få en referanse la vi til en syvende whisky, standard Laphroaig 10-åring. Den virker mye mer moden enn 11-åringen. Dette skyldes at standard 10-åringen har ligget på mer aktive first og second fill bourbonfat. Et godt eksempel på hvordan whisky modnes forskjellig på forskjellige fat.

Nummer 6: Kilchoman Spring 2011 Release, 3 år, 46%. 70% er lagret 3 år og 30% er lagret 4-år på

first fill bourbonfat. Fireåringen er i tillegg gitt en finish på fem uker Oloroso sherrybutts.

En whisky som bærer preg av new make, selv om den er overraskende moden til kun å være 3 år.

Gode fat gir den tyngde, noe som lover bra for fremtidige Kilchoman-tapninger.

Testens vinner ble Laphroaigs 10-åring som kom inn fra sidelinja og delte første plassen med Arran.

Ardbeg: Den gamle og nye tiåringen

I går benyttet jeg anledningen til en grundigere sammenlikning av Ardbegs gamle (L6 150 16:50 4ML) og nye (L9 203 13:49 6ML) tiåring, og dermed forsvant den siste skvetten i flaska med den gamle tiåringen. Endringen i stil kom sommeren 2008. Begge er 46% og ikke kjølefiltrert. Fargemessig er begge lys gyldne. Fargeforskjellen er så liten at den for alle praktiske formål er null,
og innenfor hva man må forvente av variasjoner fra tapping til tapping. Lukt og smak er også relativt lik,
men det er noen forskjeller som er relativt lett å oppdage når de testes direkte mot hverandre. Den gamle har luktinnslag av fersken, fløtekaramell
og aceton, mens den nye er noe lettere med mer innslag av blomster. Vaniljelukten er også mer fremtredende i den nye. Begge er lett søtlige, men ikke direkte fruktige. De har begge innslag av sitrus. Den nye kan virke noe mer fruktig, men dette kan vel
så mye skyldes det blomsteraktige innslaget. Den nye glir i større grad over fra søtlig til bitter og snerpende munnfølelse, som godt kan skyldes at den er mer blomsteraktig. Den gamle er mer fyldig, og virker umiddelbart noe rundere. Ved nøyere vurdering, er det likevel den nye som gir den rundeste munnfølelsen.
Begge har de karakteristiske ardbegske trekk av kreosot, sjø, salt, pepper og røyk, selv om den nye er mer utpreget på alle disse områdene. Så dette er to helt forskjellige whiskyer? Nei, det er nok mulig å kjenne forskjell når man smaker én og én, men tenker man ikke over det, kan de nok bli tatt for å være samme whisky.

Kilchoman - nykommeren fra Islay

Kilchoman er et nyoppstartet destilleri som ligger på Islay. Utfordringen med et nyoppstartet destilleri er at det tar lang tid å få produktene markedsklare. Det var derfor viktig med en lett sprit og fattyper som sørger for rask modning. Anthony Wills som startet destilleriet, benyttet Jim Swan som konsulent for å finne riktig type fat, som de fleste andre benyttet han Richard Forsyth til å lage destilleriapparatene. Bankene har hele veien vært skeptiske til prosjektet. Anthony har derfor måtte hente inn kapitalen i det private markedet. Det er ca. 30 investorer som til sammen har reist kapitalen på 4 millioner pund. De har ca. 40 tusen pund i månedlige driftsutgifter, og først nå går de i pluss. De produserte den første spriten 14.desember 2005.

Første gangen jeg smakte sprit fra destilleriet var under et besøk hos Kilchoman i april 2007. Da solgte de sprit som kun hadde noe få måneder på fat, og det smakte tett opp mot new make. Det var vanskelig å si mye om retningen bortsett fra at spirten hadde potensiale. Den første whiskyen ble gitt ut som treåring.

Fredag 4.november 2011 var jeg på prøvesmaking av fem Kilchoman-whiskyer med Anthony. I whisky nummer to til fem er det benyttet 100% 50ppm malt med Ardbeg-spesifikasjon fra Port Ellen, mens den
første whiskyen er basert på egenmaltet bygg på 20-25ppm. Kilchoman lagrer whiskyen på 80% first eller refill bourbonfat, mens 20% lagres på Olorosofat.

Nummer 1: Kilchoman, 3år, 50%. Bourbonlagret 1.fill Buffalo Trace
Dette er en whisky som er 100% produsert på Islay med lokal malt fra farmen.
Kilchoman har kapasitet til å malte ca. to tonn pr. uke. Egenprodusert malt er på 20-25ppm.
Den er en ung whisky med lys gylden farge og et klart preg av new make med alkoholstikk og fusel.
Den blomsteraktige fruktigheten kommer imidlertid godt fram, og det er en varmende ettersmak av peat, salt og sjø.
Nummer 2:Kilchoman, 3år, 46%. Lagret på bourbonfat med 5 uker finish på Olorosofat.
Det ble benyttet fat som har lagret Oloroso i 25år, slik at fatet raskt kunne sette karakter på spriten.
Noe mørkere en whisky nummer én, men den er fortsatt veldig lys. Noe mer fruktig med rikere og rundere smak enn nummer én.
Nummer 3:Kilchoman, 5år, 46%. 80% first fill og 20% refill bourbonfat.
Whiskyen er fortsatt i kategorien lys gylden. Den har fått en ytterligere rikere smak. Lukten av new make begynner nå å komme i bakgrunnen, og de gode aromaene begynner å komme til sin rett. Whiskyen begynner å bli rund, fruktig og blomsteraktig med noe som jeg oppfattet som et innslag av mandel. Peaten er mer fremtredende. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at dette er work in progress. Whiskyen viser imidlertid med all tydelighet at vi kan vente noe stort fra Kilchoman. Femåringen blir lansert 7.november.

Nummer 4:Kilchoman, 5år, 61,1%. Bourbonfat 1.fill. Single cask.
Dette er en whisky som begynner å få litt mer farge. Den mørkere fargen skyldes også den høyere alkoholkonsentrasjonen. Denne whiskyen hadde fruktigheten fra nummer 3, men new maken var noe mer fremtredende.
Nummer 5:Kilchoman, 5år, 60%. Sherryfat.
Dette er en fruktig whisky, men med mye mer preg av new make enn den rent bourbonfatlagrede 5-åringen.
Det tyder på at det aktive kullaget i bourbonfatene i større grad klarer å renske ut fuselkarakteren enn
hva sherryfatene er i stand til. Sherrypreget har heller ikke klart å kamuflere fuselpreget.