Glenfiddich - now and then

How is todays Glenfiddich 12 year old (L2B 7430 1708 08:37) compared to the Pure Malt (LA 4287 0106 42) edition of the late 80’s and early 90’s? Since todays 12 year old is the successor of the Pure Malt, you could expect them to be quite similar. Starting with the colour, you get an indication of differences. The Pure Malt is much paler than the 12 year old. After what I understand, the Pure Malt is eight to ten years old, but I cannot find any big difference in maturity between the two.

I find todays Glenfiddich very fruity with a prominent aroma of pears - almost artificially intense. The Pure Malt has still pears, but with a nutty oily character. The Glenfiddich of today is light drinking and very commercial. The old one is much more demanding, and I love it. I prefer the old one, but I think the new one is a better market match.

Burns night

Helgens begivenhet var Chris Mailes Burns night-arrangement som ble holdt iht. tradisjonelt program i Ingeniørenes hus i Oslo. Chris innledet med sekkepipe ved bordsettingen. Deretter var det velkomsttale og "The Selkirk Grace" før forretten som var en "Cock a leekie" suppe. Deretter ble haggis'n båret inn til sekkepipemusikk for oppskjæring, og Chris fremførte "Address to a haggis". Så kom hovedretten: "Haggis, neeps and tatties". Norman Henderson holdt tale om Robert Burns før det var klart for Cranachan til dessert. Deretter var det klart for kaffe og sanginnslag ved Wilma Kennedy, Chris' "Toast to the Lassies" og Wilmas "Reply from the Lassies". Hvor kommer så whiskyen inn i bildet? Det var fem bord. Hvert bord hadde ett destilleri som tema. Og destilleriene? Glenmorangie, Macallan, Glenfiddich, Jura og The Glenlivet. Selv satt jeg ved Glenfiddich-bordet.

Til forretten var det Glenfiddich 15 år Solera Reserve. 40%. Lagret på en blanding av sherry, bourbon og nye eikefat. Rik og fruktig med sitrus, honning, rosin og vaniljetoner i duften. Fyldig, krydret og eikepreget smak. Fruens favoritt.

Til hovedretten var det Glenfiddich 12 år Caoran Reserve. Friske aromaer av epler og pærer med en noe røyk. Smaken er søt med røykpreg.

Til desserten var det Glenfiddich 21 år Gran Reserve. Sjokolade, rosiner og vanilje. Sluttlagret på romfat, hvilket kom klart fram i aroma og smak - uten at det dominerte den opprinnelige karakteren. En god whisky som er min favoritt blant kveldens tre whiskyer.

Avslutningsvis var det allsang med "Auld lang syne". Et arrangement til terningkast seks. Det var utmerket mat, en solid dose Robert Burns, god drikke og i underkant av 60 personer i godt selskap. Synd ikke flere benyttet anledningen til å delta. Det var ikke spesielt mye fokus på whisky, så arrangementet egnet seg også godt for den bedre halvdel, som ikke nødvendigvis har den samme whiskyinteressen. Haggis'n var heller ikke til å ta skrekken av - skikkelig god. Håper på et nytt arrangement neste år. Stor takk til Chris.